Akupunktur

Akupunktur er en del av tradisjonell kinesisk medisin, og har etter hvert blitt en vanlig behandlingsform her i vesten. Ordet akupunktur kommer av de latinske ordene acus, som betyr nål/spiss, og punktur, som betyr punktere/stikke. Behandlingen foregår ved at tynne nåler stikkes inn i spesielle akupunkturpunkter langs meridianer (energibaner) på kroppen. Nålene kan også stikkes inn i såkalte «triggerpunkter» (muskelknuter med utstrålende smerte) eller «ashepunkter» (smertefulle punkter) ved stivhet og smerte i muskel-skjelettsystemet. Lokalisasjonen av klassiske akupunkturpunkter og de vestlig definerte triggerpunktene sammenfaller med ca 70%. Det finnes dokumentasjon på akupunkturbehandling i Kina som er opp til 3000 år gammel, men tradisjonell kinesisk medisin, som akupunktur er en del av, har i likhet med vestlig medisin utviklet seg frem til i dag og tatt en mer moderne form. I vesten har akupunkturen etterhvert fått en sentral plass innenfor komplementær-medisinen, men også innenfor det offentlige helsevesenet. I dag gjøres det stadig nye studier på akupunkturbehandling, og det utvikles nye metoder og ny forståelse innen fagfeltet. 

Trygg behandlingsform

Både klassisk kinesisk akupunktur, og den mer vestlige triggerpunkt-akupunkturen gir lite bivirkninger og er en trygg behandlingsform i hendene på en akupunktør med god utdannelse. Akupunkturforeningen stiller de høyeste krav i Norge til sine medlemmer. For å være fullverdig medlem kreves minimum 4 års høyskoleutdannelse i kinesisk- og vestlig medisin. En god anbefaling kan derfor være å forsikre seg om at akupunktøren du velger er medlem av akupunkturforeningen. Det kan du gjøre via denne linken: Akupunkturforeningen

 

Akupunktur i Norge

I Norge har akupunktur vært brukt på fødeavdelinger og smerteklinikker i lang tid, og i utstrakt grad på private klinikker. I dag er akupunktur anbefalt i Norge i henhold til faglige nasjonale retningslinjer for blant annet kroniske korsryggsmerter, kroniske urinveisinfeksjoner og i svangerskapsomsorgen (i forhold til morgenkvalme). I Norge er ikke profesjonen «akupunktør» en beskyttet tittel ennå, selv om det jobbes med dette på politisk hold. Vær derfor, som tidligere nevnt, nøye med å undersøke bakgrunnen til akupunktøren din.

Om du ønsker mer informasjon om akupunktur kan du for eksempel gå inn på Akupunkturforeningens nettside: Akupunkturforeningen

En annen god nettside med mye fint stoff om akupunktur er The British Acupuncture Counsil: Acupuncture

Virkningsmekanisme

Akupunkturens virkningsmekansme er gjennom grunnforskning i ferd med å bli kartlagt. Kroppen setter i gang reparasjonsprosesser og tilheling etter akupunkturbehandling, ved å for eksempel skille ut forskjellige signalstoffer, regulere hormonsystemet og øke blodsirkulasjonen i det aktuelle området. 

Det er velkjent at akupunktur stimulerer immunforsvaret. Akupunkturens smertedempende effekt er godt dokumentert gjennom effekter på nervesystemet og ved at det skilles ut økt mengde endorfiner. Ved stimulering av akupunkturpunkter skiller også kroppen ut serotonin, noe som kan være med på å forklare akupunkturens gode effekt på pasientens mentale helse.

Forskning i den senere tid bekrefter at akupunktur kan hjelpe på en rekke tilstander. WHO (Verdens helseorganisasjon) har en liste over tilstander hvor akupunktur har en dokumentert effekt, herunder for eksempel: Svangerskapskvalme, hodepine, depresjon, allergi, korsryggsmerter, knesmerter med mer. Se WHO sin rapport her: WHO